Skigard tradisjonelt gjerde med tidløs funksjon

En skigard er mer enn bare et gjerde. Den er en del av norsk kulturhistorie, formet av natur, klima og behovet for å gjerde inn dyr og mark på en smart måte. I dag velger mange skigard både for uttrykket, miljøhensynet og fordi den gir en rolig og harmonisk ramme rundt hus og hytte. Når en skigard settes opp riktig, kan den stå i mange tiår med minimalt vedlikehold og samtidig løfte hele inntrykket av eiendommen.

Denne artikkelen forklarer hva en skigard er, hvordan den bygges opp, og hvorfor flere igjen vender seg mot tradisjonelle løsninger i en moderne hverdag.

Hva er en skigard, og hvorfor velger folk den?

En skigard er et gjerde laget av skråstilte staur og liggende slaner av tre, bundet sammen i seksjoner. Den følger ofte terrenget på en naturlig måte, uten rette linjer og harde kanter. Resultatet er et gjerde som glir rett inn i kulturlandskapet, enten det står rundt en fjellhytte, et gårdstun eller en moderne bolig.

En typisk skigard har disse kjennetegnene:

– Staur som står parvis skrått, ofte med en vinkel på rundt 60 grader
– Slaner (ligger) av gran eller furu som hviler mellom staurparene
– Binding med ståltråd eller tradisjonell einersveig (tvinna einer)
– En høyde som vanligvis ligger rundt 110130 cm

Mange velger skigard fordi de ønsker et miljøvennlig og varig gjerde. Treet er et naturmateriale, og når en bruker lokal skog og tradisjonelle metoder, blir klimaavtrykket lavt sammenlignet med for eksempel stål eller trykkimpregnert plank. Skigarden slipper også lys, vind og utsikt gjennom, i motsetning til tette gjerder som lett oppleves som en vegg.

I tillegg spiller estetikken en stor rolle. Skigard forbindes med støler, gamle gårder og åpent kulturlandskap. Den gir en følelse av historie og kontinuitet som mange savner når nye boligfelt fylles av rette levegger og standard gjerder.

Materialer, varianter og vedlikehold

Selv om skigard har lange røtter i tradisjonelt håndverk, finnes det i dag flere varianter tilpasset ulike behov, budsjett og egeninnsats. De vanligste er:

1. Skigard med ståltråd
Her bindes slanene til stauren med varmgalvanisert ståltråd. Denne løsningen er rasjonell og robust. Den tåler vær og vind godt, og er mindre følsom for fukt og råte i selve bindingen. Mange som vil ha en tradisjonell form, men enkel montering, velger denne typen.

2. Skigard med einersveig
Dette er den mest tradisjonelle måten å binde gjerde på. Einer er seig, formstabil og har naturlige oljer som gjør at den tåler mye. Einersveig gir et svært autentisk preg og et uttrykk som ligger tett opp til gamle setergjerder. Denne løsningen krever mer håndverkserfaring og er ofte mer tidkrevende å sette opp.

3. Ferdigseksjoner og virke til selvbygging
For dem som vil gjøre jobben selv, finnes ferdigkappede staur og slaner, eller ferdigbygde seksjoner som settes i rekker. Ferdigseksjoner kan være en god løsning dersom du vil spare tid, men likevel ønsker treverk og tradisjonelt utseende.

Når det gjelder treslag, brukes ofte gran eller furu. Gran gir gjerne et lyst og lett uttrykk, mens furu kan ha en noe grovere struktur. I mange tilfeller behandles ikke treverket, men får stå ubehandlet og gråne naturlig. Med god drenering, luft rundt treverket og riktig montering kan en skigard stå overraskende lenge uten mye tilsyn.

Vedlikeholdet handler mest om å følge med over tid:

– Kontrollere at staur ikke har råtnet i bakken
– Stramme eventuelle ståltråder som har gitt seg
– Skifte ut enkeltstaur eller slaner ved behov
– Rydde vegetasjon som kan holde på fukt tett inntil gjerdet

På denne måten fornyes deler etter hvert, i stedet for at hele gjerdet må skiftes ut samtidig. Mange opplever derfor at skigard blir en langsiktig investering snarere enn en kortvarig løsning.

Planlegging, plassering og bruk av skigard

Når man planlegger skigard, lønner det seg å starte med formålet. Skal gjerdet holde husdyr inne, markere tomtegrense, skjerme mot trafikk eller bare gi et visuelt løft? Svaret på dette avgjør ofte høyde, lengde og hvor tett staur og slaner bør plasseres.

Noen sentrale vurderinger:

– Terreng
Skigard egner seg godt i kupert terreng fordi den ikke krever rette linjer. Staur kan tilpasses små høydeforskjeller, og gjerdet følger naturlig konturer i bakken. Dette skiller den fra mange moderne gjerder som krever oppretting og støping.

– Underlag
I myk jord kan det være behov for ekstra lange staur eller punktfundamenter der bakken er mest utsatt. På fjellgrunn må en ofte bore eller finne naturlige sprekker til innfesting.

– Port og adkomst
Portløsninger er en viktig del av helheten. Mange velger porter i samme stil og materiale som skigarden, slik at uttrykket henger sammen. Portstolper må settes solid og gjerne dimensjoneres kraftigere enn øvrige staur.

Bruksområdene for skigard er mange. Den brukes rundt hytter og boliger, langs innkjørsler, rundt beitemark og som ren pryd langs veier og stier. I kulturlandskap fungerer skigard som en myk markering mellom privat og allment areal, uten at det oppleves lukket eller utilgjengelig.

For mange handler valget til slutt om følelse. En skigard kan sammenlignes med en god ramme rundt et bilde. Selve huset, hytta eller tunet er motivet, mens skigarden gir helheten, roen og strukturen.

For dem som ønsker faglig veiledning, kvalitetsvirke og håndverk bygget på lange tradisjoner, er Norsk Skigard et naturlig sted å starte. Nettstedet skigard.no gir en god oversikt over ulike løsninger, materialvalg og hva en bør tenke gjennom før en bestemmer seg.